Ferdig med årets jakt....

Hm....så mye styr og forventninger for så kortvarig moro....  Elgjakta startet den 25 september og kl 0730 satt alle jegerne klare på post og hundeførereren kunne begynne å gå gjennom terrenget.

Kl 0845 lå det en okse, ei ku og en kalv nede og resten av dagen gikk da med til slakting. Kjempe gøy selvfølgelig at vi fikk så bra start på jakta :-)) Men da søndagen kom og klokka slo 1300 var vi visst ferdige med hele jakta for å år...litt merkelig følelse egentlig...og litt ekstra surt er det at i år har det vært knall fint vær allle dagene, så jeg har tatt meg noen småturer uten rifle jeg da :-)

Her er noen bilder fra årets korte begivenhet:

Nabih har skutt en okse


 





Godt med elgpels



Mathias og kompis Simen

Mathias er superklar

Meg og Loke



2 dager igjen :-))


2 dager til hva, er det sikkert noen som lurer på.... og jeg kan fortelle at da starter ELGJAKTA :-)))
Jeg gleder meg veldig til å hoppe i jaktklærne, ta med sekken, rifla og Loke og sette kursen til skogs. Nå er det så mye som skjer på hjemmebane, at jeg ser VELDIG fram til å komme ut i den deilige høstlufta og bare la tankene fare.  Jeg legger med noen bilder fra en av de siste turene jeg og Loke var til skogs, men håper selvfølgelig på at jeg kan oppdatere dere med ferske bilder av meg og Loke OG en elg iløpet av de første dagene :-)

Meg og Loke

Mathias har forøvrig begynt på sitt siste år som barnehagegutt nå og kan stolt vise fram at han allerede har mistet 2 tenner. Og det er vel bortkastet å nevne at han ble hoppende glad da han oppdaget at tannfeen hadde vært innom soverommet hans iløpet av natta ;-) 

Mathias har mistet sine 2 første tenner


Ellers har han i vår, sommer og høst vært med på sykkeltrening i Trysil Sykkelklubbs regi og siste treningskvelden for året ble det arrangert et "sykkelritt". Her ser dere en stolt gutt med pokalen sin.

Mathias har vært på sykkelritt og fått flott pokal





På tide med en oppdatering kanskje....

Det er fortsatt liv her selv om noen kanskje hadde begynt å tvile, da jeg ser nærmere etter har det jammen gått over 2 mnd siden forrige innlegg gitt :-S
Jeg gidder ikke engang å prøve å huske hva som har skjedd siden sist, så jeg hopper bare fram til dagen i dag og skal prøve å få lagt inn litt hyppigere innlegg framover :-)

En ting som imidlertid har skjedd er at Ruth har blitt parret :-)) Hun skulle egentlig parres med den flotte alvdølen BlackEmac Kind of Felix denne gangen, men der kom det noen hindringer i veien :-(
Jeg jobber desverre mye kvelder mens andre er mer heldige og kun jobber på dagtid, så selvfølgelig måtte Ruth stå akkurat den uka som jeg har bare senvakter mens Kjersti jobbet på dagene. Med andre ord lot det seg ikke gjøre å reise opp til Alvdal de dagene som Ruth var parringsklar.

Jeg vurderte lenge om jeg da rett og slett skulle vente med å parre henne til neste løpetid, men siden det til våren kommer til å skje mye her og det kan bli vanskelig å kombinere det med et kull riesenvalper som krever mye tid + at jeg har flere som har ventet på valp etter Ruth ganske lenge nå, bestemte jeg meg for å bruke Brage også til dette kullet. Jeg er strålende fornøyd med det forrige kullet etter dem, de har utviklet seg til å bli noen flotte individer med supert gemytt og flott eksteriør, så mest sannsynlig kommer jeg til å beholde en tispe nå.

Chili har også begynt å løpe nå, og hun skal etter planen parres rundt den 25/9.
Fryktelig dum tid å stå på dette også....for her begynner nemlig elgjakta den 25 September og den første uka der er "hellig", men jeg tar sats på å jakte på dagene og reise til sverige og parre på kvelden :-)

Tilbake på jobb

Ja så var det tilbake på jobben igjen etter en flott ferie i deilige Danmark :-)

Vi reiste ned til Oslo torsdag den 24/6, tok så båten til Frederikshavn og kjørte i land der kl 0800 på fredagsmorgenen. På båten måtte vi siden vi hadde med Ruth ha en lugar som var beregnet til folk med hund(er), lugaren var igrunn lik de jeg har hatt før på turer til Danmark men her var det i tillegg egen hundeseng i skinn :-) Rett utenfor lugaren var det tilrettelagt en hundelufteplass på dekk, jeg regnet med at Ruth fint hadde klart å holde seg til vi kom i land siden jeg luftet henne godt på havna i Oslo, men tenkte at hun kunne få seg en liten luftetur ut før vi tok kvelden ca kl 2230. Haha....lurer på hva Ruth tenkte da hun så DEN lufteplassen, å gjøre sitt fornødne rett på et glatt skipsdekk kunne jeg iallefall bare glemme at hun skulle få seg til...så hun holdt seg med glans i 13 timer :-)

Da vi omsider kom ned til Fjellerup hvor vi hadde leid hus var klokken bare 10.00 og vi hadde fått beskjed om at vi kunne få nøklene tidligst kl 1200, men jeg tenkte at siden vi allikevel var der kunne vi jo svinge innom kontoret til Novasol å høre om det var muligheter før. Og flaks kan man ha, for der hadde det ikke bodd noen uka før oss så vi kunne med glede få nøklene med engang :-)) Huset svarte absolutt til forventningen, bare se på bildet:

Flott stor plen med sandkasse og huskestativ for barna, rolig boligområde svært lite trafikk og en nabo til venstre som hadde en hvit liten terrier som Ruth syntes var veldig spennende å hilse på gjennom gjerdet.

Fra huset var det ca 500 meter gangavstand til en super strand, 15 min å kjøre til Djurs sommerland og ca 2 timer til Herning hvor vi skulle tilbringe søndagen.

Jeg hadde meldt på Ruth til WDS i år, mest for opplevelsen sin skyld....jeg har aldri vært på en så stor utstilling før og ble veldig overrasket over hvor god plass det var i hallen der og hvor lite støy det var. Det var jo mange ganger bedre å stille her enn f.eks i Letohallen hvor alle blir stående og gående som sild i tønner. Ruth fikk av dommeren very good (rød sløyfe), her ble det ikke gitt ut noen kritikker, men ved siden av de flotte super ringtrente hundene var jeg igunn godt fornøyd med denne premieringen.

Mens jeg var i ringen, var Frank opptatt med å ha kontroll på 2 små barn, så noen bilder fra utstillingen ble det heller dårlig med...dette var jeg imidlertid forberedt på, så vi fikk tatt et par nye bilder av Rutta kvelden før utstillingen.

Ellers var det som forventet masse stander med diverse hundeutstyr, jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å gått der en stund for å se og handle, men med en under middels hundeinteressert mann på slep og 2 utålmodige unger skjønner dere ok utfallet :-) Neste år reiser jeg nok alene til Paris, eller gjerne sammen med noen andre hundeinteresserte folk.

Dagen etter utstillingen reiste vi en tur til legoland,en skikkelig høydare for Mathias. Vi fikk også samme dagen besøk fra et vennepar fra Trysil som sammen med sine 2 barn ferierte sammen med oss i 2 dager...kjempekoselig med besøk både for store og små. Vi tok en tur ned til Ebeltoft by sammen med dem, en skikkelig koselig by som absolutt er verdt et besøk for de av dere som ikke har vært der.

Ellers skjer det ting på hundefronten her hos Kennel Coronna, jeg har sammen med Kennel Preclaro kjøpt inn en hannhund med tanke på avl. Vi henter skjønnheten den 20 Juli og mer opplysninger kommer.... her har dere imidlertid et bilde av Franz sålenge:

Pakking og pelsstell

Nå går det fort til vi setter oss i bilen og stille inn gps`n på Marie Nielsens vej 25, DK8585 Glesborg :-)))) Vi reiser til Oslo på torsdagen og sover ombord på stena line natt til fredag, fredag kl 1100 kan vi hente nøkkelen til huset vi har leid og da gjenstår det bare å pakke ut før vi kan nyte ferie for fullt.

Ruth skal jo være med, så jeg må si at jeg er litt spent på hvordan natta på båten vil utarte seg med 2 stk forventningsfulle unger, en stk stor, noe stresset riesen og to voksne mennesker. Vi må siden vi har med Ruth ha en hundelugar, men jeg tviler sterkt på at den er noe større av den grunn og vi vet vel alle hvor små mange av disse lugarene er....Jaja det meste går :-)

Det som gjenstår før avreise nå er bading og en siste gjennomgang av pelsen til Ruth, samt pakking av diverse utstyr og klær til oss på 2 bein. Jeg er kjent for å være bittelitt distrè, så j har allerede opprettet et par lister over ting jeg MÅ ha med slik at jeg kan krysse av der etterhvert som jeg pakker. Jeg jobber tom onsdagen, så torsdag`s formiddagen kan fort bli litt hektisk, derfor sikrer jeg med å notere ned ting etterhvert :-)

Ellers har vi kjøpt oss ny bil som vi håper å få klar til vi reiser

En Seat Alhambra. Vi ville i utgangspunktet bytte inn passaten min til en sharan, men siden alhambraen i bunn og grunn er samme bilen med samme motor og karosseri og den bare hadde gått 90 000 km valgte vi å slå til her.
Den har 7 seter men alle setene kan tas ut og flyttes rundt som vi ønsker, så når vi skal på ferie tar vi ut 3 seter og har dermed veldig god plass til Ruth og all bagasjen :-)

Nå skal jeg gyve på å vaske noen vinduer før jeg skal på jobb....

Smultring....

Jeg er egentlig ikke så veldig glad i smultringer, hverken de man spiser eller de man får utdelt i ulike prøve sammenhenger.
I går var jeg og Loppa i Romedal for å gå en blodsporprøve, siden dette var vår første terminfestede prøve hadde vi selvfølgelig håpet på en førstepremie og dermed fått championatet..men det gikk ikke helt vår vei kan man si, eller for 13 av konkurrentene mine heller.

På fredag begynte det selvfølgelig å regne, sporet blir lagt ut kvelden før prøva skal gå så med andre ord med den nå lagt ut i regnvær. Dette trenger ikke å bety all verden siden lukta legger seg bedre nede i bakken hvis det er litt fukt i den, men det får da være grenser for fukt også da...i løpet av natta gikk det nemlig over fra duskregn til skybrudd og det fortsatte utover lørdagen :-(
Det ble da søkkvått i skogen og jeg så igrunn på oppgaven som komplett umulig. Loppa er i utgangspunktet nemlig ikke veldig glad i regn og har heller ikke gått spor på SÅ bløtt underlag før, men siden jeg allerede hadde valgt å dra nedover kl 0700 i tilfelle det ikke hadde regnet så mye der, tenkte jeg at da kunne vi likegjerne prøve oss på denne utfordringen også.

Stakkars lille Loppa så ut som ei drukna rotte etter 30 sekunder og så på meg med bedende øyne og lurte nok på hva i svarte vi gjorde ute i dette været. Da jeg satte henne på sporstarten skjønte jeg med en gang at dette var det ingen vits å presse henne til, hun sto bare slukøret ved siden av meg og viste INGEN interesse for sporet i det hele tatt. Da jeg fulgte med henne noen meter framover jobbet hun ei lita stund med å prøve å søke opp sporet, men fant ingen fert så da valgte jeg å bryte der. Hvis hun mot all formodning hadde funnet litt lukt noen steder, hadde hun med 99,9 % sikkerhet ikke klart å gå inn til en 1 premie og alt annet enn det har ingen nytte for oss. Da hadde istedet hele opplevelsen blitt veldig negativ for henne og kanskje fratatt henne litt av gleden med å gå spor senere også, dommeren hadde full forståelse for dette og var helt enig i min avgjørelse.

Det viste seg at de aller fleste andre også slet veldig med dagens spor, kun 4 av 18 fant sporslutten så jeg var i godt selskap. Dommeren fortalte at på noen av sporene hadde det vært så mye vann at de retriverene som hadde prøvd å gå der hadde vasset med vann til nesten opp til albuene, da sier det seg selv at det umulig kan være noe særlig blod igjen på bakken som hundene klarer å lukte.

Jeg personlig synes at det er merkelig at prøvene ikke blir avlyst under sånne forhold, men det er visst kun nedbør i form av snø som er avlysnings grunn.

Jaja...men vi har meldt på flere prøver utover vi og satser på bedre vær neste gang :-)

Blodsporpøver

Nå har jeg et par stoooore nyheter og fant ut at jeg fikk ta meg tid til en liten bloggins midt i arbeidstida :-)

Som dere vet har jeg trent blodspor jevnt og trutt med Loppa helt siden snøen gikk ( og de to siste sommerene), vi har vel trent i gjennomsnitt ca 3-4 spor i uka og begynte å føle at ting falt på plass. Loppa viser stor interesse for sporet og har veldig framgang nesten fra spor til spor. Jeg merker at hun nå har litt større forventninger til jobben enn tidligere....da jeg finner fram treningsvesten min og selen og sporlina hennes tar hun helt av, hopper og piper rundt beina mine...kjempegøy.



Så nå fant jeg ut at det var på tide å prøve seg på en blodsporprøve, jeg har meldt oss på en ordinær prøve den 12 Juni og siden vi kan kan ta max 2 bevegelige prøver hvis vi oppnår 1 premie tenkte jeg at vi kunne få de unna først :-)

For de som ikke helt vet forskjellen er en ordinær prøve en prøve som har en fastsatt dato som f.eks 12/6, da blir det som regel mange påmeldte og rimelig mye venting etc. De bevegelige prøvene derimot går mellom to datoer f.eks 1 mai til 20 august, da tar du kontakt med f.eks elghundklubben i ditt distrikt og legger fram en ønsket dato du vil gå prøven..får tildelt en dommer som legger ut sporet og så går sammen med deg og hunden etter minst 12 timer for å bedømme jobben dere gjør ( da mest hunden) :-)



Jeg og Loppa tok sats og hoppet i det nå på mandag, vi møtte dommeren på avtalt sted kl 1600 ( da hadde sporet ligget i 13 timer). Nervene mine lå tykt utenpå den nye flotte treningsvesten min, men takket være en utrolig hyggelig dommer kom de seg raskt innenfor vesten iallefall ( helt borte ble de ikke men..).

Jeg satte Loppa på sporstarten og da skjedde noe som faktisk aldri har skjedd før...hun ble bare stående å kikke spørrende på meg og dommeren, og hun som alltid pleier å spore på fra første meter...hjelp...jeg kjente nervene begynte å kravle seg fram igjen og syntes det var passelig pinlig hvis vi skulle nulle før vi i det hele tatt fikk gått sporet, men dommer Arild var kald og rolig og sa at jeg kunne ta henne med noen meter framover for å se hva hun valgte da. Da stakk hun omsider nesen ned i lyngen og gikk framover noen stakket metere, før hun igjen kikket forundret på dommeren og skjønte nok ikke helt hva den fremmede mannen gjorde ute i skogen sammen med henne og a mor. Etter å ha tenkte seg litt grundigere om gikk det nok opp et lite lys for henne for da sporet hun som om hun aldri har gjort annet, markerte fint sårleiet, tok alle vinkler med glans og gikk avhoppet ( 10 m uten blod) hur bra som helst. Tror jeg var 10 kg lettere da hun omsider markerte at nå hadde hun funnet enden på sporet :-)

Loppa fikk en veldig bra kritikk for sporet, det eneste han måtte trekke litt ned på var den noe tafatte starten og at han kunne ønske litt mer framdrift de første 150 meterene, der røyk visstnok hp`en men hun fikk en veldig sterk 1 premie i følge dommeren og gjett om a mor ble glad og stolt:-))))

Den tunge starten konkluderte vi med at kom av at det plutselig skulle være med en vilt fremmed person hakk i hel, hun er jo bare vant til at jeg og Frank er sammen med henne da hun sporer, så lærte jeg noe av dette jeg også...det må trenes mer på nye forstyrrelses momenter da hun sporer :-)



Siden debut sporet gikk så bra tross alt, kom jeg fram til at det var like greit å smi mens jernet var varmt så vi meldt oss på en ny prøve med gang. Denne skulle vi gå i dag ( 4 dager etter det første) og jeg har bare rukket å trene et lite spor i mellomtiden og da også helt alene i skogen så jeg var veldig spent på hvordan starten skulle gå i dag.

Men der hadde jeg intet å frykte, nå hadde hun tydeligvis akseptert at fremmende menn skulle henge på og tok starten som bare det og spant fart innover i skogen. Etter å ha kommet noen hundre meter innover i skogen og kommet fint gjennom et par vikler og et avhopp, gikk hun plutselig av sport et par meter, fant seg en fin plass oppå en tue og været utover i terrenget...jeg skjønte fort at hun hadde noe i nesen for hun begynte å pistre og var tydelig gira på å få undersøke dette nærmere, men siden jeg visste med sikkerhet at hun ikke hadde sporet holdt jeg henne igjen og etter en liten stund tok hun til fornuft og gikk tilbake til blodet og fortsatt å følge det. Etter bare noen meter skjønte både jeg og dommeren hvorfor hun hadde vært så ivrig like før, for der hadde skogens konge tatt seg den frihet å krysse sporet og det var rimelig ferske spor så han var nok ikke langt unna.

Jeg må innrømme at jeg ble mektig imponert over den lille supersnuseren min da som selv om hun hadde fryktelig lyst til å følge det ferske sporet, tok seg på tak og fortsatte å spore blodet.

Resten gikk super bra, så da var jeg klar for dommen :-)



Dommer Odd var imponert over den lille hunden han også og hadde visstnok aldri verket dømt eller sett noen dvergschnauzerer som hadde gått blodsporprøver, nå er det vel ikke så mange som starter heller og så vidt jeg vet er det kun 3 i norge som har fått tittelen norsk viltsporchampion...dette er da selvfølgelig målet for meg og Loppa.

I dag fikk hun god belønning for jobben, en 1 premie + en HP og dermed mangler vi nå "bare" en 1 premie tatt på en ordinærprøve før hun kan smykke seg med den flotte tittelen :-))



Nå er det bare å fortsette treningen fram mot den 12 juni og håpe på det beste da også