søndag 16. oktober 2011

Ettersøk etter skadet rådyr

I dag har jeg virkelig hatt en veldig bra dag og er super fornøyd med min lille Loppis nå :-)

I dag hadde jeg avtalt med ei venninne at vi skulle jakte litt rådyr, men siden jeg ikke fikk barnevakt før kl 10.00 skulle hun reise ut å sondere terrenget litt da det lysnet. Men kl 0800 ringer hun meg og sier at hun har skutt på en bukk men er usikker på om han falt oppi lia eller om han ble skadet og lurte på om jeg hadde sjans til å komme fra allerede nå så vi kunne gå på sporet ved skuddplassen med Loppa i tilfelle han ikke hadde falt der hun trodde. Da var det å sprette i jaktklærne, finne fram Loppa sin sporsele og line og hive seg i bilen.....Frank hadde vært på fest natta før, men måtte pent våkne til liv så jeg kunne reise ut :-)

I tillfelle skadeskyting bør det gå minst 30-45 min før vi starter ettersøket, slik at viltet eventuelt rekker å legge seg nedpå. Loppa har gått mange blodspor prøver og manger kun en 1 premie for å bli viltspor champion, så blodspor VET jeg at hun kan....ferskspor har jeg derimot aldri prøvd med henne. Med tanke på viltsporchampionatet har jeg ikke villet ødelegge eventuell lyst på å gå slaviske etter blodet før den siste premien er i boks, men jeg tenkte at skitt la gå det er jo nesten et år til jeg skal gå neste prøve og det hadde vært sinnsykt gøy å se hvordan hun tok fersksporet også.

Loppa visste allerede hva som ventet siden jeg hadde satt på selen som KUN brukes i forbindelse med sportrening, så da hun ble satt ned i området der som Gunn Marit hadde skutt bukken gikk hun direkte i søk. Det tok ikke mange sekundene før hun hadde funnet sporet og kunne ikke komme fort nok framover og  jeg gjorde vel hundeførers største feil da jeg begynte å tvile på om hun gikk på riktig spor ( det hadde nemlig vært flere dyr i følge) siden det ikke fantes en bloddråpe i dette sporet...det lå snø på bakken så evt. blod hadde syntes godt. Men jeg tok til fornuft og ble enig med meg selv i at hunden vet alltid best på sånne spor så jeg fulgte etter Loppa og det var da enda bra for etter ca 300 meter begynte det å ligge blod på bakken. Loppa fortatte å spore veldig bra lenge og vel, før hun plutselig "mistet" sporet og ble veldig ivrig på luktmolekylene som tydeligvis lå i lufta. På dette tidspunktet så vi igjen ikke noe blod og virret lenge rundt i et område som Loppa helt tydelig syntes det var veldig spennende å være i. PLUTSELIG skvatt dyret opp fra en grop i bakken og sprintet avgårde, det var ikke rart at Loppa var gira som hadde lukta av rådyret helt i nærheten.
Vi besluttet da å vente på litt slik at det skulle roe seg ned og legge seg før vi gikk på igjen. I mellomtiden fikk vi hjelp at to til fra jaktlaget, slik at vi kunne sette opp en postrekke før jeg og Loppa gikk på igjen. Da hadde vi større sjanse til å få skutt dyret hvis det fortsatt var i live da vi fant det og løp videre igjen.

Så etter nye 30 minutter tok jeg med Loppa tilbake til stedet der vi sist hadde blodsporene, hun begynte å gå på overværet med en gang og virret lenge fram og tilbake ved en bekk hvor det var så tett skog/kratt at jeg hadde store problemer med å komme fram, men måtte jo pent bane meg vei siden det var tydelig at hun mente at dit skulle vi....og straks skjønte jeg jo hvorfor, nede i bekken lå rådyrbukken hardt skadet i ene beinet, så etter et siste skudd kunne Loppa gå fram å endelig få belønningen sin for det fantastiske arbeidet hun hadde lagt ned.

Dette var jo Loppa sitt første ordentlige ettersøk og jeg må si at jeg er meget stolt av frøkna mi som sporet slavisk både blodspor og ferskspor i nesten 3 timer :-)))))

Loppa og skytter Gunn Marit


Loppa kan endelig nyte synet ( og smaken) av byttet sitt

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei!
Fy søren, så kult!!!
Blir vel champion etter hvert:)
Hege