Dagene før fødsel

NÅ endelig skal jeg få ned noen linjer om Loppa sine valper som til slutt kom ut hos veterinæren ved hjelp av keisersnitt :-)

Hele drektighetern forløp helt fint, Loppa var i god form selv på slutten da hun begynte å bli svær og tung. Hun så tilsynelatende like stor ut som Nemi da hun gikk på slutten, og hun fikk 6 valper i sitt kull, så vi var veldig spente her på hvor mange som skjulte seg i magen. Vi så 4 valper på U.L og vet at det kan være vanskelig å se alle valpene der, men vet også at størrelsen på valpene og hvordan tispa bærer magen og kan "lure" oss til å tro at det er flere eller færre valper enn det faktisk er :-)

Mine tidligere erfaringer sa meg at siden Loppa har hatt valper tidligere + at det var minst 4 valper der nå, kunne jeg muligens vente valpene et par dager før terminen som var den 26/12. Valperommet ble gjort klart i god tid og jeg startet å ta temperaturen på Loppa den 21/12, altså dag 58 i drektigheten. Da viste den 37,7 på morgenen og 37,1 på kvelden. Vanlig temp hos hunden en 38,5, men i forbindelse med fødsel varierer den mellom 38,0 og 37,5 den siste tiden, ofte helt ned til 37,0 også. En av de klareste tegnene på at fødsel kan ventes iløpet av få timer til et døgn er når tempen synker under 37,0. Ikke alle hunder har så kraftig temperaturfall, men jeg har hatt mange kull gjennom årene og har alltid observert at den har sunket til under 37 før den igjen begynner å stige og valpene kommer ut. MEN det er her ordtaket "ingen regel uten unntak" kommer til sin rett, Loppa lurte meg rett og slett litt her nå.
På dag 59 (22/12) varierte tempen mellom 37,3 og 37,6 gjennom dagen, kl 0930 dagen etter (23/12) hadde den sunket ned til 36,9 og som nevnt over kunne jeg nå vente valpene iløpet av det neste døgnet. Dette passet også fint med tankte på at det tross alt var julaften dagen etter :-) På kvelden begynte Loppa å bli urolig, hun gravde og ordnet fælt i kassen sin, peset og viste igrunn alle tegn på oppblokkingen hadde startet. Jeg regnet med at det kom til å bli lite søvn denne natten, jeg får aldri ro på meg til å sove noe særlig da jeg vet at fødselen kan starte når tid som helst. Tempen steg opp til 37,7 igjen på kvelden, den går opp til normalt nivå igjen før utpressingen av første valp starter. Men morgenen julaften var jeg stup trøtt etter en lang natt uten noe særlig søvn, mens Loppa lå å snorket og sov godt oppi kassa. Tempen var nå på 37,4 igjen og Loppa var rolig igjen og viste ingen tegn på at valpene skulle ut akkurat nå iallefall. Jeg passet på å få meg et par timer i senga mens Frank var våken og kunne følge med den vordende mor. Siden det var enda var et par dager til terminen og Loppa virket frist og rask, ble jeg enig med meg selv om å vente til dagen etter før jeg evt. ringte min veterinær for rådføring.
Dagen etter, altså dag 62 var fortsatt alt som normalt men siden hun hadde hatt dette temperaturfallet besluttet jeg å ringe vetten på dagtid for å få noen beroligende ordm, istedet for å forstyrre han midt i familiemiddagen. Han mente at siden Loppa spiste og virket frisk og tatt i betraktning av termindatoen fortsatt ikke hadde vært kunne vi bare smøre oss med tålmodighet å vente......åååååå venting er det verste jeg vet asså :-P
Endelig, på kvelden den 26/12 sank tempen igjen til under 37, nærmere bestemt 36,7 og denne gangen holdt den seg lav lenge, faktisk så lenge at jeg ble bekymret av det også. For dagen etter var tempen fortsatt lav, så jeg ringte igjen til veterinæren som sa at det nok ikke var noen fare for valpene så lenge tispa fortsatt var i så fin form og ikke hadde noen form for utflod eller noen andre illevarslende tegn. jeg kjente også masse liv i magen, så jeg slo meg til ro meg det. Men vi ble enige om at neste dag, altså dag 65 i drektigheten skulle jeg og Loppa komme på kontroll for så å vurdere om de skulle tas ut ved hjelp av keisersnitt hvis de ikke fant det for godt å komme på naturlig måte iløpet av natta.
På kvelden begynte hun igjen med graving og pesing, og på morgenen gikk vannet. Jeg ble skikkkelig lettet og trodde at nå endelig skulle de komme selv allikevel. Men tiden gikk og Loppa hadde noen små rier innimellom, men ingen valper kom :-(  Så vi reiste som avtalt ned til veterinæren som foretok en grundig undersøkelse og kunne slo fast at selv om vannet hadde gått for et par timer siden og hun hadde hatt små rier siden da, hadde ingen av valpene kommet seg ned i fødselsgangen. Vi ble da enige om å ta keisersnitt, mest med tanke på at hun nå hadde gått 2 dager over terminen med en temperatur som ikke var til å bli klok på og at vannet tross alt hadde gått uten at fødselen hadde kommet noe lenger.

Keisersnitt er et raskt inngrep og kl 1130 hadde vi plukket ut 2 tisper og 2 hanner som alle var friske og raske. Valpene ble lagt i en varm "rugekasse" mens Loppa ble sydd igjen og vekket. Det er alltid spennende da man tar keisersnitt om tispa vil vedkjenne seg de små da hun våkner igjen etter operasjonen, men siden Loppa hadde hatt valper før følte jeg meg rimelig trygg på at hun ville bli en god mor fra første stund.  Og jeg fikk rett, da vi kom hjem satt jeg ved henne og valpene en stund for å følge litt med på at alle fikk melk m.m og Loppa gled rett inn i morsrollen, slikket og koste seg med de små selv om hun nok var litt groggy enda.

Nå er de allerede 9 dager gamle, har doblet vekta si + litt til og kommer nok snart til å åpne øynene sine for å se ut på den store verden <3

Mer oppdateringer kommer framover, så følg med :-)