Jippi jippi jah.....

Endelig fikk Loppa et cert etter fylte 2 år..hun ble 2 år den 8. Januar. Hun har vært full certet en stund, men reglene sier at hundene må ha et cert etter at de har blitt 2 år for å kunne få tittelen Norsk Ustillingschampion. Jeg har vel egentlig stresset litt med dette, helt til det gikk opp for meg på lørdagen at herregud..!! hun er jo bare akkurat 2 år gammel, så et lite cert må vi da vel jaggu klare å karre til oss en gang. Så da vi skulle inn i ringen var jeg ganske avslappet og rolig og tenkte at dette tar vi som det kommer...haha...og jammen kom det ikke akkurat da...Loppa ble beste tispe og fikk certet sitt og kan nå med stolthet kallles N. Uch Just For Fun av Coronna...og vi gjør jo dette bare for gøy egentlig:-)


BIR denne dagen ble Siv Andersen`s Get Weilers A Million Dollar Baby (Uno), vel fortjent for Uno er en virkelig flott gutt som vi helt sikkert får se mye mer til.

Etter at dvergene var ferdig var det et par schnauzere som skulle bedømmes før det var riesenschnauzerenes tur. Jeg var nok som Eli så pent prøvde å antyde "litt heit" etter Loppas bragd enda, så Ruth tok jo helt av i ringen..haha..og hun som egentlig har begynt å roe seg litt, det skulle man neimen ikke tro da. For det første var det komplett umulig å få henne til å trave med alle beina på gulvet, her skulle beina nemlig løftes som en annen dressurhest, hoppe og sprette litt i tillegg. Da vi omsider på et vis hadde kommet oss rundt ringen noen runder, skulle hun liksom stå pent foran dommeren...men å stå på egne bein er oppskrytt, så hun la all vekten sin på mine bein og da jeg flyttet meg måtte det jo skje..haha...hun deiset i gulvet og tankte at hun kunne rulle seg litt da hun først lå der...for et syn denne oppvisningen må ha vært. Hun fikk en veldig bra kritikk, men som dommeren sa; "she is a very beautiful girl, but a little bit crazy too day"...hm...HVOR har hun det i fra...haha haha.... jaja, vi prøver igjen vi og forhåpenligvis er jeg litt roligere selv også neste gang :-)

Da Ruth omsider var ferdig med showet sitt, pakket jeg sammen bur m.m og trasket til bilen med henne og noe av sakene..jeg måtte nemlig parkere så langt unna da jeg kom at jeg tenkte at det var greit å hente bilen litt nærmere før jeg tok ut bordet, Loppa og resten av sakene. Joda, jeg parkerte tett ved hallen og gikk for å hente resten, takket alle de hyggelige folkene jeg hadde skravlet høl i hue på tidligere på dagen for et hyggelig selskap og tok med Loppa og gikk til bilen igjen..sliten og matt og bare gledet meg til å sette meg inn å sette kursen mot Trysil igjen. Men HVOR i svarte var det blitt av bilnøklene..argh.... jeg måtte sette igjen tralla ved bilen og gikk inn igjen sammen med Loppa for å lete, men nei...ingen nøkler å finne...her var gode råd dyre, så jeg ringte Frank for å høre litt om hvordan vi kunne få reservenøklene ned til Oslo på kjappest mulig måte. Jeg fikk et lettere sjokk av svaret..vi har visst ingen reservenøkler til denne bilen.. Jeg visste ikke mine arme råd, og Ruth satt inne i bilen og ventet i kulden. Jeg tenkte jeg fikk ta en siste kikk rundt bilen før jeg måtte ringe onkel politi for hjelp, og jaggu der var dem....mellom burtralla og delvis under bilen...puh....DA ble jeg minst 10 kg lettere tror jeg. Dette var en lite hyggelig og veldig stressende opplevelse som jeg håper ikke å oppleve igjen:-)

Nå skal jeg sette meg ned med litt skolearbeid..henger visst litt etter med innsending av oppgaver..huff....