Ja ja snart nytt år og kanskje bedre tid..

..for tiden flyr fra meg nå om dagen..nå er det altfor lenge siden jeg har oppdatert bloggen min igjen og det har sikkert skjedd masse jeg skulle ha fortalt om som jeg nå antagelig har glemt..huff..





Men jeg kan ta det siste først...jeg og Martha reiste til Letohallen på utstilling i går, uten de store forhåpningene siden hun forsatt er litt usikker og skvetten, men hun trenger absolutt ringtrening så jeg tenkte vi fikk ta en tur i håp om at hun finner ut at dette ikke er farlig i det hele tatt (hun er nemlig riktig så pen skjønner dere da hun slapper av i kroppen og viser seg ordentlig).


Og i går var visst dagen da hun fant ut at å traske rundt i ringen som en prinsesse ikke var det spor skummelt og resultatet ble deretter: 1JK, 1JKK, CK, CERT, 1BTK og BIR. Hipp hipp for den lille sarte frøkna mi som Eli så treffende døpte om til Märtha..haha..(siden hun var en prisesse altså, hun mente ikke at Prinsesse Märtha var skvetten..)

Neste helg har jeg meldt på både Martha, Loppa og Ruth, da blir den helgen fyllt opp...

Ellers nærmer det seg avreise for valpene, Phoebe reiser neste onsdag og resten drar torsdag og fredag, så da blir det brått stille og rolig i huset. Spesielt på morgenen, valpene hyler ut helt til de får frokosten sin, så jeg tør ikke tenke på hva naboene tror at jeg gjør med disse dyra..utrolig hvor høy lyd som kommer ut av disse små nusselige kroppene :-)

Ruth måtte rett før jul til veterinæren kl 2400 på natta, hun hadde løpt på ett eller annet da hun og Brage var ute og luftet seg for kvelden og fått en skikkelig rift i huden på høyre siden av brystkassen på ca 10 cm. Det var ikke dypt. så nærmest ut som da jeg flår en elg, men siden det gapte måtte det sys sammen med 8 sting for at det skulle bli så pent som mulig. Men Ruth er ikke den letteste å holde i ro, så hun måtte selvfølgelig ha skjerm for ikke å slikke på dette såret, men verken jeg eller dyrlegen tenkte på at hun faktisk også har et bakbein...grrrr... dette var nemlig fint å klø med fant Ruth ut og dermed gikk det et par sting..da hadde det imidlertid gått så mange dager at det hadde grodd såpass mye at vi valgte å tape sammen denne lille glippen. Det ser ut til å gro greit nå, men jeg er litt spent på om dette arret kommer til å synes godt etterhvert eller om pelsen vil dekke det greit.

Til slutt vil jeg ønske alle et riktig godt nyttår :-)