fredag 28. mai 2010

Blodsporpøver

Nå har jeg et par stoooore nyheter og fant ut at jeg fikk ta meg tid til en liten bloggins midt i arbeidstida :-)

Som dere vet har jeg trent blodspor jevnt og trutt med Loppa helt siden snøen gikk ( og de to siste sommerene), vi har vel trent i gjennomsnitt ca 3-4 spor i uka og begynte å føle at ting falt på plass. Loppa viser stor interesse for sporet og har veldig framgang nesten fra spor til spor. Jeg merker at hun nå har litt større forventninger til jobben enn tidligere....da jeg finner fram treningsvesten min og selen og sporlina hennes tar hun helt av, hopper og piper rundt beina mine...kjempegøy.



Så nå fant jeg ut at det var på tide å prøve seg på en blodsporprøve, jeg har meldt oss på en ordinær prøve den 12 Juni og siden vi kan kan ta max 2 bevegelige prøver hvis vi oppnår 1 premie tenkte jeg at vi kunne få de unna først :-)

For de som ikke helt vet forskjellen er en ordinær prøve en prøve som har en fastsatt dato som f.eks 12/6, da blir det som regel mange påmeldte og rimelig mye venting etc. De bevegelige prøvene derimot går mellom to datoer f.eks 1 mai til 20 august, da tar du kontakt med f.eks elghundklubben i ditt distrikt og legger fram en ønsket dato du vil gå prøven..får tildelt en dommer som legger ut sporet og så går sammen med deg og hunden etter minst 12 timer for å bedømme jobben dere gjør ( da mest hunden) :-)



Jeg og Loppa tok sats og hoppet i det nå på mandag, vi møtte dommeren på avtalt sted kl 1600 ( da hadde sporet ligget i 13 timer). Nervene mine lå tykt utenpå den nye flotte treningsvesten min, men takket være en utrolig hyggelig dommer kom de seg raskt innenfor vesten iallefall ( helt borte ble de ikke men..).

Jeg satte Loppa på sporstarten og da skjedde noe som faktisk aldri har skjedd før...hun ble bare stående å kikke spørrende på meg og dommeren, og hun som alltid pleier å spore på fra første meter...hjelp...jeg kjente nervene begynte å kravle seg fram igjen og syntes det var passelig pinlig hvis vi skulle nulle før vi i det hele tatt fikk gått sporet, men dommer Arild var kald og rolig og sa at jeg kunne ta henne med noen meter framover for å se hva hun valgte da. Da stakk hun omsider nesen ned i lyngen og gikk framover noen stakket metere, før hun igjen kikket forundret på dommeren og skjønte nok ikke helt hva den fremmede mannen gjorde ute i skogen sammen med henne og a mor. Etter å ha tenkte seg litt grundigere om gikk det nok opp et lite lys for henne for da sporet hun som om hun aldri har gjort annet, markerte fint sårleiet, tok alle vinkler med glans og gikk avhoppet ( 10 m uten blod) hur bra som helst. Tror jeg var 10 kg lettere da hun omsider markerte at nå hadde hun funnet enden på sporet :-)

Loppa fikk en veldig bra kritikk for sporet, det eneste han måtte trekke litt ned på var den noe tafatte starten og at han kunne ønske litt mer framdrift de første 150 meterene, der røyk visstnok hp`en men hun fikk en veldig sterk 1 premie i følge dommeren og gjett om a mor ble glad og stolt:-))))

Den tunge starten konkluderte vi med at kom av at det plutselig skulle være med en vilt fremmed person hakk i hel, hun er jo bare vant til at jeg og Frank er sammen med henne da hun sporer, så lærte jeg noe av dette jeg også...det må trenes mer på nye forstyrrelses momenter da hun sporer :-)



Siden debut sporet gikk så bra tross alt, kom jeg fram til at det var like greit å smi mens jernet var varmt så vi meldt oss på en ny prøve med gang. Denne skulle vi gå i dag ( 4 dager etter det første) og jeg har bare rukket å trene et lite spor i mellomtiden og da også helt alene i skogen så jeg var veldig spent på hvordan starten skulle gå i dag.

Men der hadde jeg intet å frykte, nå hadde hun tydeligvis akseptert at fremmende menn skulle henge på og tok starten som bare det og spant fart innover i skogen. Etter å ha kommet noen hundre meter innover i skogen og kommet fint gjennom et par vikler og et avhopp, gikk hun plutselig av sport et par meter, fant seg en fin plass oppå en tue og været utover i terrenget...jeg skjønte fort at hun hadde noe i nesen for hun begynte å pistre og var tydelig gira på å få undersøke dette nærmere, men siden jeg visste med sikkerhet at hun ikke hadde sporet holdt jeg henne igjen og etter en liten stund tok hun til fornuft og gikk tilbake til blodet og fortsatt å følge det. Etter bare noen meter skjønte både jeg og dommeren hvorfor hun hadde vært så ivrig like før, for der hadde skogens konge tatt seg den frihet å krysse sporet og det var rimelig ferske spor så han var nok ikke langt unna.

Jeg må innrømme at jeg ble mektig imponert over den lille supersnuseren min da som selv om hun hadde fryktelig lyst til å følge det ferske sporet, tok seg på tak og fortsatte å spore blodet.

Resten gikk super bra, så da var jeg klar for dommen :-)



Dommer Odd var imponert over den lille hunden han også og hadde visstnok aldri verket dømt eller sett noen dvergschnauzerer som hadde gått blodsporprøver, nå er det vel ikke så mange som starter heller og så vidt jeg vet er det kun 3 i norge som har fått tittelen norsk viltsporchampion...dette er da selvfølgelig målet for meg og Loppa.

I dag fikk hun god belønning for jobben, en 1 premie + en HP og dermed mangler vi nå "bare" en 1 premie tatt på en ordinærprøve før hun kan smykke seg med den flotte tittelen :-))



Nå er det bare å fortsette treningen fram mot den 12 juni og håpe på det beste da også

1 kommentar:

Wenche, Tim & Ask sa...

Dere er altså så flinke! : D