søndag 27. september 2009

Og vi står på..

Her trenes det fortsatt for fullt, vi klikker og belønner i et kjør :-) Ruth er en såkalt "crossoverhund", altså en hund som er trent etter de tradisjonelle metodene først og som nå skal konvertere til klikker treningen. Dette medfører at hun tar ting litt "tyngre" en f.eks som Martha som aldri har blitt trent før.
Ruth er jo trent til å "ikke tenke på egenhånd" men gjøre alt på mine kommandoer, så nå når hun plutselig skal tenke ut selv hva hun skal gjøre for å få belønning går det litt rundt i topplokket noen ganger tror jeg..haha... mens jeg synes hun er kjempeflink og har targeten godt innarbeidet og jeg har også klart å shape fram et par øvelser :-)

Martha trenes jo også daglig nå og jeg synes hun har forandret personlighet etter at jeg begynte med klikkeren, hun virker mer selvsikker og trygg på selv og hopper rundt av ren glede da jeg tar fram klikkeren for å gå ut å trene. Det blir spennende å se på neste utstilling og jeg klarer å få fokuset litt bort fra det hun er redd for inni ringen hvis jeg trener henne litt med klikkeren før vi går inn. Jeg er forberedt på at det nok skal litt mer tid til, men uansett er det kjempe gøy å se gleden hun viser da vi trener og kommer uansett til å fortsette med det :-)
Som jeg nevnte over, tar hun ting mye lettere enn Ruth siden hun aldri har blitt trent til noe annet enn å komme på innkaling og stå i utstillingsringen. Martha har allerede et stor reportoar av øvelser hun utfører på eget initiativ for å få belønningen av meg og targeten er piece of cake..moro moro....

Over til resten av familen.. Mathias har lenge slitt med hovne mandler i halsen og tette polypper i nesen, noe som har resultert i snorking om natten og dermed dårlig nattesøvn som igjen vises på dagtid med at han blir fort sliten og utålmodig. Polyppene gjør at han nesten ikke klarer å puste med bare nesen og derfor puster med åpen munn mesteparten av tiden...fryktelig slitsomt det også :-(
Men nå har vi endelig fått time til operasjon, og allerede på onsdag 30/9 skal han legges inn. Selve operasjonen er på torsdag, men det er sikkert masse prøver m.m som skal ordnes på onsdagen siden han må inn allerede da. Jeg gruer meg fryktelig til han skal legges i narkose, men jeg har mange venner som også har barn som har fått samme operasjonen som beroliger meg så godt de kan :-)

fredag 18. september 2009

Jeg og Ruth har vært ute å klikket...

..klikker trent altså...haha.. klikke gjør jeg antagelig nok av ellers i en hektisk hverdag :-)



Som jeg skrev her om dagen har jeg nå funnet ut at jeg vil teste ut dette klikker greiene, det virker skikkelig gøy og jeg er nå kjempe motivert på å trene hund igjen. Jeg hadde bestilt meg en bok fra canis som dumpet ned i postkassa i dag og da bar det rett ut med Rutta, klikkeren og en haug med pølsebiter. Etter den bittelille økta på ca 4,5 min er jeg om mulig enda mer gira og motivert, nå i starten skal en visst bare klikke og så gi godbit for å lære hunden at klikket betyr snop (eller en leke). Det morsomme var at da de første klikkene kom så det ut som om Ruth hadde falt ned fra månen, hun bare kikket rundt seg og lurte fælt på hvor denne lyden kom i fra og hva den betydde for noe, men etter en 7-8 repetisjoner tok jeg en liten test da hun så etter noen fugler....og så fort hun hørte klikket snudde hun seg og kikket opp på meg...GØY...men nå er det kjempe viktig at jeg tar meg selv i nakken og ikke trener ihjel henne før helgen har gått :-)


Jeg tenkte å prøve ut dette på Martha også for å se om jeg kanskje kunne dra nytte av det på utstillingene og hun synes det var kjempe gøy med all klikkingen og pølsebitene så langt iallefall

Her har dere min nyanskaffede klikker (med armbånd faktisk)

Og den nye spenndene klikkerboka, den blir lesestoff på senga i kveld

Denne boka kjøpte jeg for mange år siden og kan trygt anbefales...kjempebra bok altså


Ellers nærmer jo julen seg med stormskritt og i den anledning har jeg allerede et par ting på min ønskeliste, bl.a denne boka om rundering og en om klikker trening for utstillingshunden.




Nå som jeg har fått meg "ny" hobby, skal dere se jeg blir flinkere til å oppdatere bloggen også..men jeg lover ingenting altså, mulig at all klikkingen tar all min ledige tid :-)

onsdag 16. september 2009

Den store klippedagen

I dag har jeg virkelig hatt ånden over meg....jeg hadde tatt imot en klipp av en strihårs dachs som kommer for frisering jevnlig, mine egne hunder derimot har nesten grodd igjen (det er er vel et vanlig problem i de fleste yrker tror jeg, min venninnes mann er snekker men de mangler fortsatt lister selv om de har bodd der i maaange år..haha ). Tilbake til mine hunder..mens jeg ventet på Max ( the dachs) fikk jeg det plutselig for meg at jeg kunne klippe ned Brage sålenge og som tenkt så gjort,nå ser omsider han ut som en riesen igjen også og etter at Max var ferdig frisert tok jeg jammen for meg Rutta også...så nå har jeg to nyfriserte flotte hunder her :-)

Chili stakker ser jeg derimot nesten ikke hva som er fram og bak på haha...det er ikke sååå lenge siden jeg nappet henne ned, tok henne samtidig som Loppa og Martha men Chili har mer ull + at de to andre har blitt finpusset med tanke på utstilling. Får prøve å få tatt henne for meg også en av de nærmeste dagene...

Martha har fått løpetid nå og Loppa kommer nok snart etter hun også, så de tre nabo gutta ( 3 dvergschnauzere) leter nå iherdig etter smutthull i gjerdet, noe de også finner så de er ofte nedom på en visitt. Jeg tar ingen sjanser med små jentene mine, så de blir fulgt med argusøyne da de er ute på do :-)

Ellers har jeg begynt å lete etter litt ny motivasjon for å komme igang med litt trening av Ruth, valget falt på klikker trening som jeg synes virker spennende og gøy for både hund og eier. Jeg har i dag bestilt meg en bok om klikkertrening på canis.no og skal også melde meg på kurs der en weekend i november...og jeg gleder meg sinnsykt allerede...:-D

fredag 11. september 2009

Nytt fòr

Nå har jeg tatt steget og byttet fòr merke til mine hunder...jeg har de siste årene fòret med Eukanuba, et fòr jeg egentlig er veldig godt fornøyd med. De har gode avtaler for oss oppdrettere og vi får også flotte valpepakker å sende med valpene.
Jeg kjenner imidlertid flere som fòrer med Royal Canin og de har lenge prøvd å overtale meg til å teste ut dette, RC har utviklet et eget fòr til dvergschnuazeren som skal være bra mot bl.a tannstein og nyrestein. Dette er nok den største grunnen til at jeg velger å prøve ut dette. Dvergene mine spiser selvfølgelig dette, mens Ruth, Brage og Loke spiser det som heter
Energy 4300. Så langt er jeg veldig fornøyd med fòret, jeg synes det lukter bedre enn andre fòr typer jeg har vært borti + at det virker som om det blir mindre avføring av det (og det gjør iallefall ingenting).


Ellers har jeg fått lagt inn noen bilder jeg tok da jeg, Loppa og Martha var på jentetur forrige helg :-) På vei hjem fra Hundorp kjører vi hvert år over Ringebufjellet, det er så utrolig flott der spesielt på denne årstiden. Våren er nok min yndlings årstid, men høsten er en sterk nummer to, det er så herlig å gå lange turer i fjellet på fine høst dager og gjerne ha med nistepakke i sekken som nytes under de varme solstrålene :-) Nå tok vi oss ikke tid til hverken å gå noen lang tur innover viddene eller å spise noe matpakke, men jeg parkerte da iallefall bilen og tok med jentene og ruslet litt innover fjellet. På sommeren går det mye sau å beiter der, og selv om de var nede igjen da vi kom hadde de etterlatt seg "kjennemerker" i form av små knorter og disse knortene la Loppa og Martha sin elsk på...nam nam... hm....a mor er mer skeptisk til at dette kan være noe særlig snadder :-)

Utsikt utover fjellene


Loppa og Martha fortærer snadderet de fant


Og her er jeg og jentene mine
Drømmen til meg og Frank er og en gang i framtiden få råd til å kjøpe en hytte langs Vinjeveien (veien som går fra Ringebufjellet og ned til Koppang), det er bare så herlig natur oppi der med masse fjell og noen flotte fiskevann..jaja vi får levere inn en ny lotto på lørdag så kanskje..
Nå som Ruth sine valper har flyttet har jeg endelig litt tid til overs til mine egne hunder og denne uken har jeg prioritert Martha. Vi har trent masse ute i miljøet, i dag har vi bl.a vært i banken :-) Martha tar alle disse utfordringene på strak labb og jeg er veldig fornøyd med framgangen hun har i sånne dagligdagse situasjoner, nå blir spenningen å se hvordan hun takler neste utstilling...




mandag 7. september 2009

O la la...

..for en søndag jeg opplevde i går. Jeg hadde meldt på både Loppa og Martha til utstillingen på Hundorp og fikk erfare at jeg ikke kan stille begge disse på samme utstillingen mer, grunnen skal dere få høre om her:
Som de fleste av dere sikkert har fått med dere, hadde lille Martha en nær døden opplevelse for litt over et år siden og etter denne opplevelsen har hun vært lettere nevrotisk og veldig paranoid spesielt da for ting som brått beveger seg. Jeg har jobbet veldig mye med henne i alle mulige situasjoner og har (hadde) endelig fått henne mye tryggere og sist helg klarte jeg for første gang å stille henne opp foran dommeren da jeg satt nede med henne...før har hun måttet bli stilt foran meg. Hun liker seg fortsatt best i ringen da hun går alene der, eller at noen går foran...kommer de for tett opptil henne bak er hun fortsatt paranoid men helt klart på bedre der også.

Hun har gjort det strålende på de fleste utstillingen hun har vært på og har allerede 3 cert, jeg hadde som mål å få storcertet på henne iløpet av første halvdel av 2010, men etter helgens opplevelsen er jeg redd jeg må forlenge den målsettingen gitt....

Så til poenget...jeg hadde som sagt meldt på både Martha og Loppa...Martha går i unghundklassen og Loppa stilles i championklassen så de skulle stilles hver for seg først. Jeg hadde alliert meg med Hege hvis begge skulle få CK slik at hun kunne handle Loppa da beste tispe skulle kåres, Hege har nemlig hatt med Loppa på tur før og det gikk kjempefint. Joda, Martha var først inn og viste seg så bra at dommeren ga henne CK, så måtte jeg inn med Loppa og da plasserte jeg Martha på trimmebordet og fikk Hege til å holde henne der.
Rabalderet startet da ringsekretæren ba Hege om å sette Martha på bakken og ta henne inn i ringen...i det øyeblikket Martha ser at det faktisk ikke er a mor som holder i andre enden av båndet men derimot en (for henne) en vilt fremmed person får hun fullstendig panikk og smøyer seg ut av båndet og løper livredd og hylende rundt på utstillings området. Jeg kaster Loppa over til Hege og Lisemette midt under bedømmingen for å prøve å få fatt i Martha, men hun er så redd stakkar at hun hun har blokkert fullstendig og hører ikke at jeg løper rundt der og roper på henne. Alle folka rindt ringene prøver å hjelpe til så godt de kan med å fange henne, men hun er lyn rask og det medfører bare at hun blir enda reddere stakkar...etter maaange laaange minutter får jeg fatt i henne og da jeg får løftet henne opp i armene klamrer hun seg fast rundt halsen min og nærmest bønnfaller meg og ALDRI forlate henne en gang til.

Da jeg omsider kommer bort til ringen, står dommeren tålmodig å venter på at jeg skal ta begge inn igjen for å kåre beste tispe...dette ble som dere kan tenke dere bare tull for Loppa ble også skremt av alt dette styret og stressa rundt og ville bare bort til meg, mens Martha skalv og hadde halen klemt oppunder magen sin. Men dommeren hadde fått bedømt begge før dette kaoset og satte Martha opp som vinner med cert mens Loppa ble 2 BTK med CK :-)

Selv om jeg egentlig burde vært hoppende glad for Martha sitt 3 cert, ble det hele litt overskygget av alt som hadde skjedd og jeg er nå redd for at all jobbingen og treningen med henne har gått maaange skritt tilbake. Jeg tok meg god tid til henne på utstillings området etterpå før jeg reiste hjem for å prøve å få en positiv avslutning på dagen, men hun var og er fortsatt veldig preget av hendelsen. Det gikk bra da jeg gikk med henne i bånd langt unna ringene, men så fort jeg nærmet meg ringbåndet og alle folkene rundt der ble hun stiv av skrekk.

Stakkart lille Martha jenta mi, hun er jo så yndig og søt og ser tydeligvis på meg som den ene store tryggheten i verden så da jeg tilsynelatende forsvant raste nok hele verden sammen for henne.
Jeg har meldt henne på til Hamar i oktober men har ikke lenger noe håp om certet der, men har bestemt meg for å bruke all min tid og energi på å få henne trygg igjen så får heller Loppa bli med på utstillinger igjen da.
Hjemme er hun takk og lov som før, så det er nok settingen med utstillingsringene som utløser frykten fremover regner jeg med :-(

Jaja, nok om det :-) Nå er imidlertid alle valpene til Ruth solgt, den siste reiser i morgen ettermiddag, og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg til å "få tilbake" stua mi og endelig få litt mer tid til mine egne hunder igjen.